De som kjenner meg godt vet at jeg har et litt ambivalent forhold til sosiale medier. For å være helt ærlig så synes jeg ofte det er mye mas og lite innhold. Jeg har derfor holdt en svært lav profil der de siste årene. Det oppleves derfor som litt svett når jeg med brask & bram har lansert de nye websidene, både på Facebook og Instagram. Det føles litt som å “krype til korset”. Men jeg innser at dette prosjektet er så smalt at det ville være dumt og ikke være der. Derfor prøver jeg nå å være positivt innstilt og gi det en ny sjanse. Så de siste tre ukene har jeg jevnlig lagt ut innlegg og lett opp gamle og nye venner. Jeg har til og med betalt noen kroner for å fremme innleggene mine. For det er vist det Facebook liker å kalle det, når en kjøper seg annonseplass:).

Hva er så status etter tre uker i cyberspace? Jeg må innrømme at det er med blannede følelser. Jeg synes fortsatt at mange legger ut mye rart og mener mye om saker de tilsynelatende ikke kan så mye om. Men det jeg først og fremst har merket meg, er hvor positivt mitt nye lille firma har blitt tatt i mot. Det så jeg ikke komme, og jeg kan ikke gjøre annet enn å si tusen takk til alle dere som har kommet med hyggelige kommentarer, gitt likes, eller som har valgt å følge meg på Facebook eller Instagram.

Foreløpig er vi ikke så mange i flokken. Men jeg håper at vi innen nyttår har passert 500 følgere. Jeg skal i vertfall gjøre mitt for å nå dette målet, så får vi se. Har du lyst til å bidra, så kan du enten anbefale dine Facebook-venner til å like siden, eller selv anbefale den. Alle bidrag mottas med takk :).

Det er ikke så mange som limer konvolutter enkeltvis og syr bøker for hånd, men morsomt er det.

Jeg vet at jeg kjemper om oppmerksomheten fra veldig mange, og samtidig er det begrenset hvor ofte en vil se noe nytt i fra meg. Men jeg har et håp om at det jeg driver på med, er såpass interessant (eller sært om du vil) at det i det minste kan vekke nysgjerrigheten hos en del. For jeg tenker at gode papirsaker fortsatt er viktig i en tid da nesten alt vi leser og skriver er digitalisert. Forstå meg rett. Takk og pris for gode digitale tjenester. Men samtidig er det noe med en skrivebok, der en noterer ned sine små og store tanker. For meg kan aldri et tastatur erstatte pennen. Det er to forskjellige verdener, og de utfyller hverandre. For det fine med en notatbok, er at når du åpner den, så er det bare tankene dine som er der. Ikke alt annet som stjeler oppmerksomheten. Det er som et lite drivhus, eller en liten boble om du vil, der du kan få være i fred og hvor resten av verden må vente til du er klar for det.  
Uansett hvordan det nå går med de målene jeg har satt meg, så oppleves dette som en bra ting. Jeg må strekke meg litt, og samtidig så lærer jeg meg utrolig masse om hva som fungerer og ikke fungerer på sosiale medier. Dette er spennende og det er en utvikling som er helt utrolig siden jeg første gang startet eget firma på 1980 tallet. Men det vil jeg skrive mer om siden.Ha en riktig god helg! 
 
Beste hilsener fra Klaus

Ps. Jeg krysser fingrene for at de fleste av de som leser dette allerede har likt siden min på Facebook. Men du er kanskje også på Instagram? Jeg regner med at du skjønner tegningen og straksens leter opp #hennumspapirsaker. Takk skal du ha:)